Økologisk jordbruk i Norge går tilbake

Dagens
6 min readAug 24, 2020

--

Skrevet av Edona Arnesen, produsent- og råvareansvarlig i Dagens

Statistisk Sentralbyrå har gjort en grundig gjennomgang av tallene knyttet til økologisk jordbruk i Norge, sammenlignet med totale tall for jordbruket her til lands. Tall i seg selv sier ikke noe videre nevneverdig, og derfor er SSB opptatte av å sette dem i sammenheng med hverandre og andre tall for å vise tydeligere hva de betyr.

SSB innleder artikkelen med å forklare hva økologisk jordbruk handler om:

«Økologisk jordbruk inneber ei allsidig drift med mest mogleg variert vekstskifte og resirkulering av organisk materiale. Det er strenge restriksjonar for bruk av plantevernmiddel og mineralgjødsel. Vidare må husdyrhaldet avpassast arealgrunnlaget, og gardbrukaren må ta omsyn til dei naturlege behova husdyra har. Jordbruksbedrifter med økologisk drift blir kvart år godkjente og kontrollerte av medlemsorganisasjonen Debio.»

I 2019 utgjorde økologisk sertifisert jordbruk (inkludert arealene som er i karens for å bli godkjent) 4,6 % av Norges totale jordbruksareal i drift. Dette er den laveste prosentandelen som er registrert de siste ti årene.

Vi har en viktig brikke å spille i denne utviklingen

Vi har alle et ansvar når vi handler matvarer, velger hvilke restauranter og kafeer vi spiser på — eller hva vi plukker i jobbkantina. Hvor er det maten kommer fra, hvordan er den produsert, og får bonden en inntekt verdt å leve for gjennom matens pris? Hvis det er råvarer som kan og burde være fra Norge — er de det? Og, er matvarene økologiske eller på andre måter sertifisert slik at du kan være sikker på at du tar et valg som på mange måter er bedre?

Hver krone vi bruker på varer og tjenester er en stemme. Hvis ikke hver eneste av oss bruker alle stemmene vi har etter vår beste evne og intensjon — gjennom å ta et informert valg — går stemmene og makten til dem med høyest stemme og størst pengesekk.

Vi i Dagens arbeider hver dag for at makten skal gå tilbake til produsentene selv, og for å sikre at det å være småskala matprodusent som selger direkte og ikke til store grossister (fordi de ofte ikke får innpass der) også er økonomisk bærekraftig. Vi tror på at dette bidrar til å skape det matsystemet vi er nødt til å ha for å sikre matproduksjon innenfor planetens tålegrenser, og til det beste for både vår egen, dyras, jordas og plantenes helse.

Hva ble dyrket på disse 4,6 prosentene økologisk areal i 2019?

Bruken av økologisk landbruksareal i Norge i 2019.

Som grafen over viser er det i hovedsak produksjon av husdyrfôr det økologiske arealet ble benyttet til i 2019, med 75% av arealet bestående av fulldyrket eng til slått og innmarksbeite. Likevel utgjorde produksjonen av økologisk kjøtt av store, småfe, svin og fjørfe i 2019 kun 0,8 % av den totale kjøttproduksjonen i Norge (se detaljer i graf lenger ned).

14% av det økologiske landbruksarealet brukes til dyrking av korn, men det blir produsert for lite norsk, økologisk matkorn i forhold til etterspørselen, og en stor del blir derfor importert. Det er i tillegg mangel på norsk, økologisk korn til kraftfôr.

SSB skriver at den norske produksjonen av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær er liten (kun 2% til sammen av det totale økologiske arealet, som det fremkommer av prosentandelene presentert over), og at importen utgjør en stor del av markedet for økologiske varer på dette feltet. Det er vanskelig å få et klart tall og samlet oversikt over importen av økologiske varer, fordi tollsystemet i liten grad skiller mellom økologiske og konvensjonelle varer. Men, økologiske grønnsaker utgjorde i 2019 kun 2,6% av den totale norske grønnsaksavlingen.

Økologisk husdyrhold- og produksjon i 2019

Antall økologiske husdyr har også gått tilbake og utgjorde som nevnt kun 0,8% av norsk kjøttproduksjon i 2019. Unntaket er økologiske verpehøns som det har blitt flere av hvert år siden 2011. I 2019 utgjorde disse 7% av alle verpehøner i Norge. Den økologiske eggproduksjonen har ila de siste ti årene doblet seg, og utgjorde i 2019 7,5% av den totale eggproduksjonen.

For de andre husdyrslagene ser tallene slik ut:

Økologiske husdyr utgjør en svært liten andel av Norges husdyrproduksjon.

Svin som eksempel — økologisk vs konvensjonell

Svineproduksjon er et stort segment av norsk kjøttproduksjon, med nesten 800 000 konvensjonelle dyr i 2019. En 3-årig studie kalt «Økologisk svin — fra jord til bord» ble avsluttet i 2018, og så på mulighetene rundt økologisk svineproduksjon fra fôrproduksjon til slakt og salg. Konklusjonen var at “produksjonen blir så kostbar at kun et lite antall forbrukere er villig til å betale merprisen”. Denne merprisen er om lag 10 kr mer per kg svinekjøtt, på grunn av høyere kostnader knyttet til arealbruk og fôr til økologiske svin. “Slik Gilde gjennomførte sin andel av prosjektet, ville de forsvare en merpris på kun 50 øre per kg til bonde, men antydet at man etter hvert vil kunne betale økobonden inntil kr 3,00 ekstra per kg svinekjøtt”, skrives det på Svineportalen.

Det er klart at det koster mer å holde svin med større bevegelsesareal og økologisk produsert fôr (som det i dag er for lite av, og derfor også mer kostbart), samt med andre utfordringer enn ved konvensjonell drift, eksempelvis ved hold av utegris. Dette er et spørsmål om hva vi verdsetter som forbrukere, da det hovedsakelig er hva kjøpere er villige til å gi for varene i slutten av verdikjeden som bestemmer hva bøndene har mulighet til å få betalt og dermed mulighet til å investere i produksjon. Så — hvor viktig er det for oss at dyra får utfolde seg med sin naturlige atferd, får frisk luft og sollys, får være sosiale med hverandre, og produserer kjøtt som er sunnere for oss å spise? Dette er spørsmål vi aktivt må ta stilling til som kjøpere.

Økologisk jordbruk i Norge og EU

Det er generelt en nedgang i antall jordbruksbedrifter i Norge, både økologisk og konvensjonelt. Hvert år er det nye bedrifter som legger om til økologisk drift, men samtidig er det noen som går tilbake til konvensjonelt jordbruk eller legger ned driften.

Når vi sammenligner det økologiske jordbruksarealet i Norge med andre EU-land ser vi at selv om det har vært et konkret mål om at 15 % av matproduksjonen og -forbruket i Norge skulle være økologisk i 2020, er vi ikke engang i nærheten. Østerrike lå i 2018 på topp i EU, med 24 % økologisk jordbruksareal. Estland og Sverige følger tett etter med 21 og 20 %. Gjennomsnittet av EU-landene var 7,5 %, mens Norge i 2018 lå på 4,6 %.

Kilde: SSB, 19.08.2020

Skal Norge nå det forholdsvis lave målet om 15% økologisk jordbruk, må dette komme som en klar prioritering fra statlig hold, med strengere krav og bedre støtteordninger, samt videre kunnskapsbygging til forbrukere om hva økologisk jordbruk virkelig betyr og hva forskjellene mellom dette og konvensjonell produksjon er i et helhetsperspektiv — både for naturen og dens tålegrenser, og vår egen og dyrs helse.

Er du nysgjerrig på hva vi holder på med og hvordan du kan bidra til å sikre at trenden med synkende økologisk matproduksjon i Norge snus, gå inn på dagensmat.no

--

--

Dagens

Direct trade from farm to kitchen. Co-creating a transparent and resilient food system. Live in Denmark and Norway.